Få det beste ut av nyheter på mobiltelefon

Du leser sikkert nyheter på mobiltelefon eller datamaskiner som de aller fleste gjør i dag. Det har både positive og negative sider når man sammenligner denne typen lesing på skjerm med den originale, altså lesing av trykte aviser.

Enkel tilgang

Det første mange tenker på som den klareste fordelen ved å lese nyheter på nett, er at det er gratis. Vel, det er ikke alltid gratis og det er mange hindre hvis du ikke vil betale for noe som helst abonnement. Mediehusene sliter veldig økonomisk siden smarttelefonens dominans som verktøy for nyhetslesing, og mange aviser i flere land har rett og slett gått konkurs. Hvis vi vil ha gode nyheter med kvalitet på journalistikken, må vi nok bla opp pengeboka. Hvis du før i tiden kjøpte VG, Dagbladet, Aftenposten eller lokalavisa i papir hver dag, brukte du nok inntil 200 kroner i uka på nyheter. De fleste aviser har månedlige abonnementer som koster mye mindre enn dette. Et stadig tilbakevennende irritasjonsmoment er nemlig det med betalingsmurer. Hvor ofte har du ikke klikket deg inn på en sak fordi tittelen virket interessant, før du så at siden var blank med en beskjed om at du må logge deg inn for å fortsette? Det er ikke mye som skal til for å ha et billig abonnement uten forpliktelse til dine favorittsider.

Underholdning underveis

For å få det meste ut av lesing på mobilen er det er lurt å velge seg ut noen favorittaviser og andre nyhetskilder. Du kan laste ned applikasjoner som hører til, og dermed har du en bedre leseropplevelse enn om du må vente på at nettleseren laster mellom hvert klikk. Grafikken er også bedre satt opp i spesifikke applikasjoner, og det er lettere å manøvrere seg i dem. Hvis du for eksempel har noen applikasjoner for lesing av kortere nyheter, noen for lengre saker, og noen for radio og/eller podkast, har du mye interessant og lære av når du holder på med andre ting eller er på vei fra og til jobben eller studiestedet. Ved hjelp av enkle teknikkdeler kan du få mye ut av et gjennomtenkt oppsett av telefonen din. Det er for eksempel veldig hjelpsomt med et ekstra minnekort slik at du kan laste ned episoder av populære podkaster for å høre på senere når du vet at du skal til steder med dårlig dekning, som på hytta eller på fjelltur. Et annet verktøy som er svært behjelpelig er selvfølgelig et bra sett med hodetelefoner. Hodetelefoner som varer og har god lyd gir mye glede i hverdagen. Å sitte i trafikken på vei fra jobb føles ofte som bortkasta tid, spesielt når det tar uventa lang tid. Da er det fint å høre på noe interessant og lærerikt slik at tiden ble godt brukt.

Nyheter for dem som vil bygge

De fleste over 30 år husker kanskje de to gode naboene som alltid hjalp hverandre med sine byggeprosjekter. Det fantes ikke én sur mine i ansiktene deres, enda det som regel ikke gikk helt etter planen.

I dag er det også mange gode naboer. Men nye byggeprosjekter er ikke alltid like populære når plantegningene skygger for morgensola og utsikten. Det betyr likevel ikke at det ikke kan bli bra. For handler man varene hos Byggmax vil man garantert få gode råd med på veien. Men hva er det nye man bør få med seg

Hvorfor velge nybygg

Nybygg vil gi levedyktig hushold i mange tiår fremover. Man må likevel passe på å bygge innenfor forskriften, og ikke starte nybygg før tegningene er sendt inn. Deretter kan man for eksempel besøke Byggmax, som har byggebransjens beste vilkår når man skal bygge. Det gjør at man står friere når man skal bygge kjøkken, bad, legge gulv, spikre vegger og male. Dette betyr blant annet at du kan finne varene du trenger i nettbutikken til de samme lave prisene som du vil finne hos din nærmeste Byggmax.

Med åpent kjøp i 365 dager i året må du ikke bekymre deg for utgiftene, men fokusere på arbeidsoppgavene du skal gjennomføre. Utvendig eller innvendig oppussing blir en lek. Byggmax har rett og slett de beste løsningene for deg som er en ivrig handyman og snekker. Enten du er profesjonell eller ikke.

Få inspirasjon og gode tips

Det er heller ikke vanskelig å komme i gang, selv om man ikke har den store erfaringen med byggeprosjekter fra før. Les deg opp på nettbutikkens egen blogg om gjennomførte prosjekter med Byggmax’ ekspertise. Skal du lage et nytt gjerde eller endre på fasaden, får du tipsene du trenger for å gjøre det selv.

Husk at fasadeendringer må godkjennes av kommunen! Det kan hende du må endre tilbake om du vil bygge om boligen og du ikke har søkt først!

Vet du overhodet ikke hvor du skal begynne, kan du spørre den gode naboen, men er han ikke din venn, kan du garantert få hjelp på Byggmax.

Pris og kostnad

Mange velger å utsette vedlikehold og utbygging på grunn av økonomi. Men det handler mer om økonomistyring enn at man ikke har råd. Husk på at dersom du bruker Byggmax, får du 10 % av mellomlegget tilbake. Det du må gjøre er å se hva de kan hjelpe deg med.

Det å bygge trenger ikke være så dyrt, og med hjelp av medarbeiderne til å sette opp et budsjett, ser man at det går fint. Dessuten vil nok banken smile når de ser at du er ansvarlig og sørger for verdiøkning på huset ditt. Det vil bli som i gode gamle dager, da de to gode naboene samarbeidet om arbeidet. Men forskjellen er at nå er det du og ditt byggeprosjekt som er i fokus!

Aviser og radio i rask endring

Nyheter er i en voldsom endring for tiden. Alle aspekter ved nyhetsformidling og måten vi mottar og prosesserer nyheter på forandres. Lesere vil ikke lengre kjøpe en papiravis for å lese den på vei til jobb og i lunsjen, og vi hører mye mindre på radiosendinger i sendetiden. Listen av tradisjonelle nyhetsmedier som har blitt forandret eller til og med snudd på hodet siden internett ble oppfunnet, er veldig lang. Deretter kom smarttelefonen som er den andre store oppfinnelsen som har vært helt avgjørende for vårt forhold til nyheter, informasjon og underholdning.

Avisene

Ingen blir sjokkerte av å høre at avishusene sliter veldig for tiden med å finne økonomiske midler til å fortsette driften i samme omfang og størrelse som før. I 2019 synes vi det er upraktisk og brette en stor papiravis ned i veska, for så å ta den opp og brette den utover fanget til sidemannen på bussen på vei til jobb. Mange aviser legger nyhetssaker bak en betalingsmur, men antall lesere som betaler for nettaviser er ikke de samme som de som betalte for å lese en papiravis. Mange redaktører klør seg nok i hodet og lurer på hvorfor så mange før i tiden betalte mellom 20 og 50 kroner hver eneste dag for å lese aviser, når vi nå ikke vil betale mye mindre beløp for å lese på nett. Nordmenn har bedre råd enn før, men likevel betaler vi mindre for journalistikk. Er det slik at publikum ikke lenger setter pris på arbeidet journalister gjør for å få ut informasjon til oss?

Mindre mediehus

En annen konsekvens av oppfinnelsen av internett er at det er lettere og etablere seg som mediehus på nett i dag. Midler og utstyr som er nødvendig for å starte en nettavis er mye mindre enn før i tiden da man måtte investere i materielt utstyr. I dag er det nok og ha talent for gravende journalistikk, etterforskning, en datamaskin og et domene. Dette er med på å skape en demokratisering av informasjonsflyten, og en vanlig innbygger i et hvilket som helst land kan skrive sin versjon av hendelser, og sine meninger om politikk og samfunnsliv. Mange små bedrifter starter som énmanns-bedrifter og bygger seg deretter oppover til å ansette flere personer og en bredere dekning av nyhetsbildet. I en slik oppstartsfase er man avhengig av økonomisk støtte av mindre eller mellomstore beløp fra centum.no eller fra investorer man selv lager avtaler med.

Radio vs. podkasten

I tillegg til nye formater av nyheter i tekstform, har radioen også gjennomgått en stor forandring. Vi hører nå mye mer på podkaster som går dypere inn i nyhetssaker enn nyhetssendinger ved spesifikke klokkeslett på radiokanaler. Man kan si at de skrevne nyhetene er mye kortere og kompakte enn før, mens nyhetene vi hører på er lengre og dypere journalistiske prosjekter.

Nyhetenes overraskende vending

En ny generasjon av nyheter

Tradisjonelt ble nyhetene servert på blekka, ferske og spennende hver morgen. Da hadde allerede de fleste hendelsene funnet sted for en god stund siden, men de færreste hadde blitt informert før avisen faktisk fikk delt nyhetene fysisk. I de siste tiårene har denne prosessen blitt helt nytteløs, og nyheter har blitt delt i løpet av minutter, ofte sekunder over Internettet. Nettet har virkelig revolusjonert våre liv, og da kanskje aller helst innen måten vi deler informasjon på. Nyhetene er et begrep som er veldig spredt, og journalister faller fra mens mannen i gata i større grad blir journalister over sosiale medier. Flere har blitt mer bevisste på at de stoler mer på sine venner sin informasjon enn det som kommer fra de store mediehusene. Det er kanskje dette som er den aller største forskjellen på nyhetene i dagens samfunn kontra tilbake til starten.

Kampen mot mediehusene

Den evige kampen mot mediehusene startet først og fremst med oppstarten av internettet. Ved innføringen av sosiale medier ble personlige nyheter spredt raskere enn noensinne, men vanlige individer ble også nabolagets egne journalister. Enda verre skulle det bli da USA`s president Donald Trump satte seg totalt opp mot mediene i en kamp som varer til den dag i dag. Ved å benytte seg av Twitter som en nærmest eksklusiv kilde for å spre nyheter har presidenten rett og slett gjort det allment akseptert å ikke stole på mediehusene. Dette har spredd seg over hele USA og videre over hele verden, og folk er mer kritiske til mediene enn noensinne. Dette påpeker hvor ufattelig forsvart journalistene egentlig har vært i mange år, og hvilket ansvar de har. Det er en positiv trend at det stilles spørsmålstegn til deres subjektive syn på samfunnet og måten de deler dette på.

Nyheter i fremtiden

Med internettet ved fingerspissene døgnet rundt, så er det ingenting som stopper oss fra å dele informasjon. Det kan vise seg fremover at det ikke vil være rom for verken mediehus eller journalister i vårt samfunn, og at folk i gata simpelthen vil tjene denne funksjonen. Ikke bare kan du kjøpe halloweenkostymer i Trump-stil, men du kan jo også være journalist som han! Dette handler både om tilgjengeligheten til internettet, men også hvor lite vi faktisk stoler på ukjente personer i dagens samfunn. Det manifesterer seg også i hvordan kjente personer deler nyheter i andre former for medier som de styrer selv, slik som Twitter og Facebook brukere. Det er ikke bare Trump som har valgt denne kanalen, og mange politikere så vel som kjendiser og andre viktige personer velger å dele sine nyheter her slik at de ikke blir feilsitert og kan styre hva slags informasjon de deler. Tiden vil bare vise hvordan nyhetene endrer seg fremover, men det blir i hvert fall meget spennende!

Mennesker skaper falske nyheter på nett!

Det er en trist utvikling i verden å se at det finnes en hel industri som kynisk tjener penger på å spre misinformasjon. Det er med på å skape splittelser i samfunnet som har globale konsekvenser, og skaper mikrosamfunn som lever i en boble av konspirasjonsteorier om alt fra klimaforandringene til vaksinefornektelse. Sosiale medier som Facebook og Twitter har blitt pålagt et enormt ansvar i å forsøke å hindre spredningen, som kan sees på som en bakside av medaljongen i å bli verdens største publiseringsplattformer. Lenge forsøkte de å unngå et redaksjonelt ansvar (forståelig nok), ved å påpeke at de produserte ingen nyheter, de var kun en nøytral plattform, men én etter én har de måttet svelge sine ord og innse skaden som er gjort, og som kommer til å fortsette dersom man ikke kan få kontroll på problemet. Som om ikke det var nok, så har Donald Trump kapret uttrykket “falske nyheter”, og bruker det til å fremme sin egen agenda.

Løgner sprer seg raskere enn sannhet

Hvorfor sprer løgner seg? Fordi de er saftige, spennende og sjokkerende. “Ikke la sannheten komme i veien for en god historie”, sier et gammelt uttrykk, og det er der kjernen i problemet ligger. Forskning viser at sanne historier bruker seks ganger så lang tid på å spre seg enn løgner, og den samme forskingen bekrefter at det er mennesker – ikke roboter – som sprer de falske linkene på Twitter og Facebook. Flere psykologiske fenomener spiller inn her. Mennesker elsker sladder, og falske nyheter er fulle av det. Vi har også en medfødt tendens til å rangere fakta som bekrefter vår egen tro langt høyere enn det som motsier det, selv når vi blir eksponert for bevis for at det er løgn. Kombiner dette med en lyst til å vise verden at “se, jeg hadde rett hele tiden”, så er det ikke rart at falske nyheter og konspirasjonsteorier sprer seg raskt og ukritisk. Det er rett og slett svært menneskelig. Sosiale medier og aviser jobber med å sjekke fakta, men det kan ikke løses der alene.

Krever fakta og lærdom

Det viktigste vi kan gjøre i et demokrati er å holde folket høyt utdannet med god og riktig informasjon. En stemme lagt på feil premisser er verre enn en ikke-stemme. En samfunnsdebattant som siterer falske fakta gjør hele debatten verdiløs og at hele folkegrupper er overbevist om ting som beviselig ikke er riktig er forferdelig skadelig for et demokrati av åpenbare årsaker. Det finnes mange land i verden hvor falsk propaganda er en del av hverdagen. Hvor nyhetsbildet er ukomplett eller direkte løgnaktig, utformet for å holde på makt og forvirre befolkningen. Norge er ikke ett av de landene, heldigvis. Politiske meninger finnes overalt, også i avisene, men det er det full åpenhet om. Det er de som skriker falske nyheter, som bringer falske nyheter. Falske historier som sprer seg på internett, enten de handler om politikk eller fettsuging av kjendiser, er det alles ansvar å ikke spre, ved å holde seg opplyste og kildekritiske.

Hva er falske nyheter?

Årets nyord i 2016 kunne like gjerne vært “Fake news”, eller falske nyheter som det heter på norsk. Hva er egentlig falske nyheter og hvorfor florerer det med slikt i verdensveven? En falsk nyhet er gjerne en nyhet som publiseres på en nettside, utelukkende for å dra til seg lesere. Jo flere som deler nyheten i sosiale medier – jo mer “etablert” vil nyheten da bli. Men hvordan blir en falsk nyhet til? Og kan det brukes til noe positivt? Det spørs hvem du spør.

Donald Trump elsker alternative nyheter

Når verdens mektigste mann tror på falske nyheter, så er det et varsku til oss alle om at det er på tide å begynne å se på disse alternative nyhetene på en litt mer kritisk måte. Global oppvarming er noe som president Trump altså mener er falske nyheter, skapt av motstandere og eliten som ønsker å begrense friheten til menneskene. Selv sier USAs president at “de skal ha de reneste sjøene” og skaper med det et inntrykk av at verdens klimaavtale – Paris-avtalen, ikke er nødvendig for USA. Den er, som han hevder, nødvendig for alle andre enn USA. Nær sagt alle forskere og vitenskapsmenn har bekreftet at klimaendringer er menneskeskapte, men her tyr altså Trump til falske nyheter for å forsvare hvorfor han trekker USA ut.

Kanskje kan vi bevege oss mer?

Som en del av denne klimatrusselen som President Trump har avvist ved å trekke USA ut av avtalen, er kanskje behovet for at mennesker i fremtiden både trener mer og bruker føttene mer enn våre biler. Da er det nok lurt å tenke over om man har utstyret i orden til en slik overgang. nike sko for deg som trener vil nok være en positiv endring for dine føtter. Det er nemlig ikke bare miljøet som får seg en aldri så liten gevinst av at du trener, men også helsen din vil bli bedre. Og vil kanskje humøret være bedre når du ser verdens mektigste mann kjøre avgårde i dieselbilen sin? For alternative nyheter trenger ikke nødvendigvis være falske.

Er norsk presse for fokusert på Trump?

Norske riksmedia har siden Donald Trump annonserte sitt kandidatur som president i USA fulgt Trump stort sett hver eneste dag. Det økte i omfang da han vant den republikanske nominasjonen og da han ble valgt som ny president i USA tok det helt av. Norsk presse ser ut til å være ekstremt interessert i mannen som bygde opp en karriere som eiendomshai og konkursrytter, samt realityserien “The Apprentice” som gikk i mange år. Hvorfor har det blitt slik at norske medier ser ut til å ha hovedfokus på amerikanerne istedet for den norske politikken?

Nesten 500 saker hver dag

Norske medier skriver om Trump hver dag – hele 472 saker hver dag (!), i følge en opptelling gjort i februar i år. Det er intet mindre enn imponerende når man tenker over at det betyr at det blir publisert en sak om Donald Trump hvert tredje minutt. Det høres jo ekstremt ut at nordmenn finner presidenten i USA såpass interessant. Det er en del faktorer som spiller inn. USA er verdens mektigste land. Andelen norske immigranter til USA på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var faktisk høyest i Europa. Så våre medmenneskelig kontakt med USA er absolutt tilstede. Norges fascinasjon med amerikansk kultur er unik. Da hjelper det på at man i det Hvite Hus har fått en mann med et løssluppent forhold til Twitter.

Må vi bry oss?

Heldigvis kan vi være selektive på hva vi oppfatter. For hvis man sitter og leser en Donald Trump-sak hvert tredje minutt hver dag, kan det være lurt å trekke seg tilbake. Da gjør det ingenting at når det er dagtid i USA, så ligger det norske folk i hovedsak og sover. Og sliter du med å få sove, fordi du lurer så veldig på hva presidenten i Amerika er i ferd med å gjøre, så kan en kontinentalseng være trikset som får deg til å slappe litt bedre av mellom leseøktene om The Donald? Med hyggelige priser kan kanskje dagen i dag være den rette dagen til å legge fra seg nettbrettet og få tak i en behagelig seng slik at også du kan (d)rømme fra Trump.

Får du angst av nyhetene

Det er ikke akkurat unormalt å få litt angst av nyhetene, og spesielt ikke nå for tiden. Terroren dukker stadig oftere opp og nærmere her i Europa. Donald Trumps presidentskap gjør både vesten og resten av verden til et mer uforutsigbart sted. Rakettestene som Nord-Korea gjennomfører lover ikke akkurat godt for den nære fremtiden. Og det meste vi får høre om klimaendringene lover heller ikke veldig godt. Men hjelper det egentlig så mye å gå og bekymre seg hele tiden?

Når det ikke skjer noe

Men heldigvis er det ikke bare trist og skummelt hele tiden. I stillere perioder ser man mer av det som kalles “agurknyheter”, og da spesielt i lokalaviser fra mindre steder. hva er det med agurknyhetene som gjør oss så glade i dem? Det er jo selvfølgelig morsomme saker å lese. Og det er jo gøy å forestille seg hvordan journalisten som skrev saken var desperat etter noe å skrive om, og hvordan redaktøren mente at en sak som det var av allmenn interesse. Men kanskje vi også setter pris på agurknyhetene fordi de er såpass ufarlige? Fordi at om akkurat dette er det mest spennende som har hendt i dag så er ikke verden et så negativt sted.

Sakene om liv og helse

I tillegg til forsider om terror og krig er det også andre overskrifter som kan gi oss angst. Og da kanskje av en mer personlig og nær variant. Nemlig sakene som handler om helsen din. Når vi ser forsidene i hyllene om sannsynligheten for slag, brystkreft, hjertefeil og diabetes så tar vi ofte en ekstra god kikk på helsen vår. Men det trenger ikke bety at man er hypokonder, å få plagene dine sjekket av en lege kan vise seg å være det smarteste du gjør. Og om du benytter deg av siden https://kry.no/ kan du få deg sjekket hjemmefra uten å måtte sitte på venterommet til fastlegen din hele ettermiddagen. Livet er mer enn angst, men ikke all bekymring er unødvendig.

Hvordan forstå nyheter på Internett?

 

Om vi ser på hvordan nyhetshverdagen har utviklet seg over de siste tyve årene, så blir det klart at noen ting er blitt forskjøvet. Vi er faktisk tilbake i en verden som kan minne om perioden med løssalgsaviser.

Med det sikter vi til hvordan nettavisene konkurrerer om lesere på samme måte som de gamle løssalgsavisene gjorde det, med bombastiske og store overskrifter, og ved å tilby underholdning og distraksjon fra virkeligheten, istedet for faktisk informasjon om tingenes tilstand.

Norske tabloidaviser kan tidvis være eksempler, med VG og Dagbladet som de mest kjente og med størst opplag. Et kjennetegn er gjerne førstesideplass for diverse saker av liten nyhetsverdig karakter, som for eksempel sportsresultater og kjendisnytt. Meningen er i hovedsak å tjene penger på stort opplag og annonsesalg.

Medieforskere finner også gode data og funn i det materialet som tidligere markedsanalytikere har klart å framskaffe. En av de mest sentrale her er vel kanskje innsikten til den amerikanske lingvisten og filosofen Noam Chomsky, så vel som de faktiske analysene til den amerikanske reporteren Walter Lippman. Hans bok Offentlig Mening fra 1922, omtaler “den gule”, eller “kulørte” pressen.

Chomskys skylapper

Noe som av enkelte betegnes som en svakhet ved Noam Chomskys og Edward Hermans storverk ‘Manufacturing Consent: The Political Economy of the Mass Media’ er at de hele tiden fortolker politisk motivert utvalg av nyheter. Til en viss grad kan denne forklaringen stemme, men det er ikke alltid gitt.

Ofte prioriteres nemlig nyhetssaker av andre grunner. Faktisk kreativ journalistikk er dyrt. Den som ønsker å styre det politiske innholdet i en publikasjon kan derfor istedet sørge for å kontrollere hva presseagenturer sender ut. Der kan fortellingen med politisk påvirkning av pressen egentlig stoppe, om det ikke hadde vært for åpenbaringene fra den tyske redaktøren og journalisten Udo Ulfkotte, som nylig ble funnet død, – uten mistenkelige omstendigheter.

Ulfkottes påstander om hva som skjer i vestlig presse

Ulfkotte er en mann som har drevet rundt med de mektige og store, som hoffjournalist for tyske presidenter, og som politisk utenriksredaktør for Tyskland sitt svar på Aftenposten. Mannen var vel bereist og besøkte over 70 land i løpet av sitt virke, med spesialisering på Afrika og de arabiske landene. I tiden mellom 1986 og 1998 levde han hovedsaklig i muslimske land, noe som gav grunnlaget for en sterk fiendtlighet overfor Islam og aksept for islamisme i Europa.

Da han kom ut med boken “Kjøpte Journalister” i 2014, kom det samtidig også ut en del informasjon som underbygger en god del av teoriene til Herman og Chomsky. Ulkotte beskriver i detalj hvordan han og kolleger til stadighet fikk beskjed fra det politiske politiet, eller fra andre statlige organisasjoner, om hva og hvordan noe skulle skrives om i avisen.

Hvordan forstå nyheter på Internett? del 2

 

“De presseetiske standardene til en prostituert”

Et godt hjelpende verk for den som vil forstå mekanismene bak hvorfor løssalgsaviser og nettsteder som ikke tar betalt for sine “nyheter” ofte tilbyr lavere innholdskvalitet, er “Trust Me, I’m Lying” av Ryan Holiday fra 2012. Boken er lettlest og enkel å forstå, selv om man kanskje ikke forstår dybden og helheten om man er fullstendig fremmed for hvordan økonomien på Internett er bygget opp og hvordan den funger.

Et viktig element er å forstå forskjellen på en abonnementsavis og en løssalgsavis. Abonnementsavisen er en avis som du betaler for, uansett om overskriften er spennende eller ikke. Du fortsetter å abonnere på den, fordi den gir deg brukbar og god informasjon for hvordan du fører livet ditt (eller du abonnerer av gammel vane, fordi du er for lat til å si opp abonnementet).

En tabloidavis – vil mange si – skaper et klima som fremprovoserer det som Holiday kaller “de presseetiske standardene til en prostituert”. Her er det snakk om å lokke til seg engangskunder som betaler fordi de har sett en helt utrolig overskrift, fordi det avdekkes pinlige detaljer, eller fordi det foregår en raljerende hatfest mot en offentlig person. Nyanser, research og nøyaktig arbeid får lavere prioritet, fordi det viktigste i avisen er annonser og reklamerbsom kun må pakkes inn i fyll som holder dem med selskap.

Ideelt skaper innholdet et ekstra motiv for å benytte seg av varene og tjenestene som annonsene og reklamen tilbyr. En kort titt på VG sin forside underbygger disse påstandene til det fulle. I skrivende øyeblikk hater vi en mann som har lurt til seg penger med å drive fosterhjem, vi ser på kjolen til kronprinsessen, samt tre ting som både Lippmann og Holiday omtaler som “ikke-hendelser”. Ikke-hendelser er planlagte events som kun tjener for å gi deltagerne oppmerksomhet.

Et eksempel på en ikke-hendelse omhandler noe som folk så på et TV-program i går, et annet eksempel er en tale Statsministeren holdt på en gallamiddag på slottet, for å hylle dronningen, og et tredje eksempel er et idrettslag som var bedre enn et annet idrettslag.

Samtidig som innholdet ikke er “big news”, tjener slike aviser – i større grad enn nettsteder av samme kaliber – på å skape konflikt og kontrovers, og på å holde konflikter gående – enten det er som drivere i en mobbekampanje, eller som disinformasjonssentraler.