“De presseetiske standardene til en prostituert”
Et godt hjelpende verk for den som vil forstå mekanismene bak hvorfor løssalgsaviser og nettsteder som ikke tar betalt for sine “nyheter” ofte tilbyr lavere innholdskvalitet, er “Trust Me, I’m Lying” av Ryan Holiday fra 2012. Boken er lettlest og enkel å forstå, selv om man kanskje ikke forstår dybden og helheten om man er fullstendig fremmed for hvordan
økonomien på Internett er bygget opp og hvordan den funger.
Et viktig element er å forstå forskjellen på en abonnementsavis og en løssalgsavis. Abonnementsavisen er en avis som du betaler for, uansett om overskriften er spennende eller ikke. Du fortsetter å abonnere på den, fordi den gir deg brukbar og god informasjon for hvordan du fører livet ditt (eller du abonnerer av gammel vane, fordi du er for lat til å si opp abonnementet).
En tabloidavis – vil mange si – skaper et klima som fremprovoserer det som Holiday kaller “de presseetiske standardene til en prostituert”. Her er det snakk om å lokke til seg engangskunder som betaler fordi de har sett en helt utrolig overskrift, fordi det avdekkes pinlige detaljer, eller fordi det foregår en raljerende hatfest mot en offentlig person. Nyanser, research og nøyaktig arbeid får lavere prioritet, fordi det viktigste i avisen er annonser og reklamerbsom kun må pakkes inn i fyll som holder dem med selskap.
Id
eelt skaper innholdet et ekstra motiv for å benytte seg av varene og tjenestene som annonsene og reklamen tilbyr. En kort titt på VG sin forside underbygger disse påstandene til det fulle. I skrivende øyeblikk hater vi en mann som har lurt til seg penger med å drive fosterhjem, vi ser på kjolen til kronprinsessen, samt tre ting som både Lippmann og Holiday omtaler som “ikke-hendelser”. Ikke-hendelser er planlagte events som kun tjener for å gi deltagerne oppmerksomhet.
Et eksempel på en ikke-hendelse omhandler noe som folk så på et TV-program i går, et annet eksempel er en tale Statsministeren holdt på en gallamiddag på slottet, for å hylle dronningen, og et tredje eksempel er et idrettslag som var bedre enn et annet idrettslag.
Samtidig som innholdet ikke er “big news”, tjener slike aviser – i større grad enn nettsteder av samme kaliber – på å skape konflikt og kontrovers, og på å holde konflikter gående – enten det er som drivere i en mobbekampanje, eller som disinformasjonssentraler.